Påskebønn

Idag har eg vært på Skjærtorsdagsgudstjeneste i Vår Frelsers kirke, min barndoms kjerka i Haugesund. Det størsta eg satt igjen med ittepå va Frans av Assisis bønn. Det e sjelden den brukes i liturgien, men den e så utrolig bra og burde vært nevnt oftare. Les bare: 

Herre, gjør meg til et redskap for din fred!
La meg bringe kjærlighet der hatet gror.
La meg bringe forlatelse der urett er begått.
La meg skape enighet der det er strid.
La meg bringe sannhet der villfarelse råder.
La meg spre lys der det er mørke, glede der det er sorg.

Å Mester!
Hjelp meg å søke ikke så mye å bli trøstet som å trøste,ikke så mye å bli forstått som å forstå, ikke så mye å bli elsket som å elske.
For det er gjennom å gi at en får,det er ved å glemme seg selv at en finner seg selv, det er ved å tilgi andre at en selv får tilgivelse, det er ved å dø at en oppstår til evig liv!
Amen.

Forrige uka va Birgit Louise Røkkum Skarstein (kjent fra Ingen Grenser på TV2) intervjua i Vårt Land og fekk blant aent følgande spørsmål:
- Hva er meningen med livet?
Og hu svarte:
- Hver og en av oss er nødt til å lage vår mening og finne ut hva vi vil gjøre. Når jeg går ut av dette livet, har jeg lyst til å vite at jeg har vært med og påvirket i positiv retning. Jeg vil etterlate et eller annet som kan rettferdiggjøre min eksistens. Noen skal ha det bedre på grunn av noe jeg har gjort.

Det syns eg va så bra sagt. Eg har o lyst å leva med det mottoet:
"Noen skal ha det bedre på grunn av noe jeg har gjort."

Jesus sa te sine disiplar på den første skjærtorsdag (Joh 12,34-35):
"Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre."

La oss bry oss om kverandre og væra gode medmennesker for våre kollegaer, naboar, studiekameratar, søsken, foreldre, søsken i troen, gamle venner, nye venner og andre me møte på vår vei gjennom livet.

God påske! :-)